Fredrikstad Cup

Smugrøyking....

Paradise Hotel - oppfølging

Siden jeg er så godt i gang med Paradise-referat velger jeg å blogge i dag også. Det er tross alt en viktig dag. Det er PARSERMONI! Så dette blogginnlegget er til en av mine venner som setter like stor pris på pute-tv som meg (og selvsagt til andre som gidder å lese). Anonym72, dette er til deg :-) 

Triana ønsker som vanlig velkommen mens hun slår ut med armene og vifter litt med puppene og er veldig pen. 

I dag er det to jenter som skal dele skjebne og derfor må ut av hotellet. Amy er den som står mest i faresonen siden hun bor på Solo, og Ann Marielle deler hennes skjebne. Jentene ser på Mats som sin eneste mulighet, men han "veit itje kor han he hjertet sitt, og heller itje kor han he hjerna si", så det spørs om planen holder. 

Mats leter etter hjernen sin blant putene. 

Aurora sier at "Amy er den eneste som har absolutt ingen steder å stelle seg", og i samme øyeblikk står Amy og steller seg på badet. 

Mats (som visstnok også har gått til innkjøp av en tittel som Lord) trener sammen med Lord Sørseth. Den litt viktigere Lorden sier til Mats han han drømmer om at Mats er den som må ta et kjipt valg i kveld (Jeg digger Lorden!) Da sier Mats at han kommer til å felle en tåre. Lorden minner han på regel nr.22 for Lorder som er; En Lord grin aldri. "Hvis du grin attmed me så kjem e te å flir" sier Lord Sørseth.  

Mens Amy og Ann Marielle snakker om hvor de skal stille seg under kveldens parsermoni, analyserer Aurora og Heidi Alexandra verden. Heidi har alltid trodd at Pentagon er der hvor alle fly og ting og sånn forsvinner, men Aurora sier at det er Bermudatriangelet. Man rekker så vidt å bli bitte litt imponert over Aurora, men i neste sekund sier hun at hun syns det er litt rart at man ikke kan se at jorda bøyer seg i Mexico, siden den er rund liksom, og hun savner en linjal som hun kunne ha sett det med. Hun prøver med solkremen i stedet. 

Endelig slår Triana ut med armene igjen og sier; Velkommen til parsermoni! Alle går dit man forventer at de skal gå, og Mats må ta det tunge valget mellom Ann Marielle og Heidi Alexandra. Aurora sier at dette er et nervesammenbrudd, og at hun er hjelpeløs. Mats velger Heidi Alexandra selv om han egentlig vil stå med Ann Marielle. Og så bryter han regel nr 22 og feller noen tårer. Lorden flirer. Da er det Ann Marielle og Amy som må reise hjem. Simone prøver som vanlig å gråte, men det er som alltid sååååå lite overbevisende. 

Håkon står nå uten partner og lurer på om han skal "sov alein, eller kjem det en ny, eller ka e det som skjer???" Han har tydeligvis ikke forstått konseptet helt. 

Så tror vi at episoden er slutt, men så kommer det BREEEEEEEV! I brevet står det at alle må pakke koffertene sine og sette dem ved porten. Chris sier "Jeg kjønner ingenting", og jeg kjønner ikke hvorfor han sier kjønner når han klarer å si skjole. 

Lorden mister fatningen og sier "kukk i kano", som her på Romerike betyr pølse i brød. 

Simone synes det er helt drøyt ass, og lurer på om alle nå må reise hjem også kommer det nye folk inn og bare takk for dere lissom. 

Jeg skjønner ingenting jeg heller, og syns det er helt drøyt og litt lættis at jeg må vente helt til mandag for å finne ut av det. 

Det er helt nervesammenbrudd, faktisk! 

Blogges! Ka :-) 

Paradise Hotel - ........?!

Ja da, jeg burde ha åpnet med en haug med unnskyldninger, men jeg gidder ikke. Rett på sak: Jeg følger slavisk med på Paradise Hotel. Jeg har det på serieopptak, og går ikke glipp av en eneste episode! 

Føler meg akkurat gammel nok til å se det. Folk som ikke ser på Paradise sier at de ikke ser på det fordi det kun er sex og fyll. Vi som ser på det vet at det er så mye mer! Først i går var det noen som hadde sex, på dag 18. Dessuten skjønner jeg ikke helt hva som er så ille med det. Mange på min alder ser på "Jakten på kjærligheten". Hallo! Hele konseptet går jo ut på at en eller annen bonde skal finne seg noen å ha sex med! 

Jeg heier på Paradise! Bortsett fra et par små glimt av noe som kan se ut som sex, får man også ta del i konspirering, konkurranser, baksnakking, fest og moro. Persongalleriet er som regel et kapittel for seg selv, og i år er ikke noe unntak. I år har de til og med en Lord! Lord Sørseth, som han kaller seg, er fra et sted utenfor Molde og har betalt 165 kroner eller noe sånt for en lorde-tittel. 

For de som ikke kjenner konseptet så er det kort fortalt et visst antall gutter og jenter på et hotell i Mexico. Alle må ha en partner for å komme seg videre i spillet, og det er hele tiden overvekt av enten gutter eller jenter, så folk stemmes ut og nye kommer inn hele tiden. 

Let The game begin! Her kommer et aldri så lite referat fra Paradise dag 19! 

Det hele starter som vanlig med at Triana myser og introduserer kveldens episode. 

Hva er det med sånne pene mennesker og mysing? Trond Espen Seim myser også. Og han er veldig kjekk. 

Han har ikke noe med Paradise å gjøre. 

Dette er jeg som myser. Ikke så veldig kjekk: 

Det første som blir avslørt er at gårsdagens sex ikke var sex allikevel. 

De hadde undertøy på. 

Men Heidi Alexandra tror i hvert fall at Mats kanskje har et problem med og veldig ofte få boner. Og Lorden tror det bare er tidsspørsmål før Mats og Heidi har elskov. 

Chris syns at Aurora var ganske skummel i går fordi hun kom mot han uten at hun sa hva hun ville og bare kom her og sånn og da ble han redd for det syns han var sjempeskummelt. 

Her er Chris sjemperedd: 

Her er skumle Aurora: 

Amy bor alene på Solo og og får ta med seg en gutt på date. Hun velger Chris. Utenfor hotellet står det to hester. Når Chris ser hesten tenker han; shit det er en hest og vi skal ri. Etterpå forteller han at catchen med å ri er at man får vondt i balla. Han er uansett en million prosent mer fornøyd med daten enn det han hadde tenket, for han har fått ponsjo og ekte hatt, og det har han alltid vært keen på. 

I mens på hotellet er Aurora redd for at Chris nå skal bytte henne ut. Hun sier at hun begynner å bli tvilsom. 

Så er det BREEEEEEEEV! Det står at jentene ikke får være med på pandoras eske, og at jentenes skjebne ligger i guttenes hender. Aurora syns det er urettferdig at de ikke får være med på noe som er såpass viktig. 

Guttene bestemmer hvem som skal dele skjebne med hverandre uten at de vet hvilken skjebne det er. Ole Fredrik fremmer forslag med tanke på sin egen del (usikkert hvilken del), Lorden gir litt faen, og Mats som før var forelsket i Ann Mariell og som ble forelsket i Heidi Alexandra er nå forelsket i Ann Mariell igjen. 

Det ble bestemt at Ann Mariell skal dele skjebne med Amy, og Mats ser at Ann Mariell får knip i magen. 

Aurora minner jentene på at de må huske at guttene ikke er jenter, og at de ikke tenker like langt som jenter gjør. 

Håkon kysser Ann Mariell på kinnet mens Chris klør seg i øret. 

Nå er alle sjempespente på parsermonien som er i morgen. Hvem får bli og hvem må reise hjem? 

Jeg heier litt på Ann Mariell og Audun (Lorden), men jeg er sjempetvilsom. 

Kom ikke her og fortell meg at dette ikke er stor underholdning! :-) 

Håper jeg får sove i natt. 

Blogges! Ka :-) 

Tilbake fra Facebookpause

Det gikk 5 dager, men nå er jeg med igjen.


Og her kommer en liten oversikt over konsekvensene:


Bivirkninger: Ingen
Savn etter Facebook: Ingen
Konsekvens av ikke å være på Facebook: Ingen
Folk som bryr seg om jeg er på Facebook eller ikke: Ingen
Hvor mange ganger jeg selv har brydd meg: Ingen
Hvor mange som har interessert seg for det forrige innlegget jeg skrev om "Den store Facebookpausen": 11 (så godt som ingen)


Dette har skjedd på Facebook i mellomtiden:
Jeg har fått en venneforespørsel fra en vilt fremmed dame som er mann. (Profilbildet er en dame, men i opplysninger står det at det er en mann. Navnet sier ingenting om det er mann eller dame)
Noen har fylt 14 år. Noen har fylt 3 år. Noen har vunnet en håndballkamp. Noen har tapt. Noen er syke. Alle måker snø. Mammaen til Hanne har byttet profilbilde. Dyrebeskyttelsen Norge syns at Elefanter ikke har noe på sirkus og gjøre (finnes det virkelig fortsatt sirkus?!), og en venn har spist en vaffel.



Bildet er av Hanne og meg på Kaptein Sabeltann. Vi var veldig glade for at vi ikke hadde bart. Dette bildet har ingenting med dette innlegget å gjøre. Altså like meningsløst som å ta en pause fra Facebook.


Så sånn er det med den saken.
I'm back!


Blogges! Ka :-)

Facebookpause! Skummelt...

Herregud! Hva har jeg gjort?! Jeg bråbestemte meg for å ta en to ukers pause fra Facebook, og nå sitter jeg her en time senere og føler meg tom og rar inni meg, som om jeg har en ut-av-meg-selv-opplevelse hvor jeg lever i en verden som jeg ikke lenger er tilskuer til..... Neidaaaa :-) Det ække så gæli. Enda. Heldigvis.
To netter på rad har jeg drømt at jeg har kommentert en status på Facebook. Da er det kanskje på tide å ta en pause. 

Vi klarte oss fint før også, selv om vi ikke visste hva alle holdt på med hele tiden. Jeg er jo tross alt så gammel at jeg har levd i en tid da det var ganske uvanlig å ha telefon! Fast-telefon, altså. Det er forresten ganske uvanlig nå også, men jeg har altså overlevd at det var helt uvanlig å ha fast-telefon til at det var helt uvanlig ikke å ha fast-telefon til at det igjen er helt uvanlig å ha fast-telefon. Og før det var uvanlig å ha fast-telefon første gangen, da måtte vi faktisk gå på uanmeldt besøk til hverandre. Fraser som: "Kommer du ut?" eller "Kan jeg få være inne hos deg?" var helt vanlig. Og det hørte til sjeldenheten at noen svarte "Nei, det passer ikke.", men hvis noen gjorde det, så var det bare å gå videre til nestemann, eller gå hjem igjen. Jeg har egentlig aldri tenkt over det, men hvordan var det egentlig for de voksne når de skulle planlegge besøk og turer og sånt? Sendte de brev da.....: "Kjære Ruth. Passer det at vi kommer på besøk den 18. i neste måned? Hilsen Aud" .... "Kjære Aud. Nei, den 18. passer dessverre ikke. Hva med den 22. Hilsen Ruth?" .... "Kjære Ruth. Åh, det var synd. Den 22. var vi dessverre opptatt. Hva med den 28.?" Fryktelig tungvint da! Men sånn er det jo alltid hvis man skal planlegge noe nå. Det går gjerne 10-12 mailer/sms frem og tilbake før man finner en passende dato for alle. Uansett, da det ble sånn passe vanlig å ha fast-telefon kunne man ofte høre replikken: "Jeg tar'n!!!" mens hele familien stormet til telefonen og var kjempespente på hvem det var som ringte.

Men nå er jeg helt på jordet. Det var livet uten Facebook jeg skulle skrive om, og det behøver jo ikke å bli helt gamledager bare fordi Facebook ikke er tilgjengelig for meg. Jeg har jo fortsatt nettaviser, sms, mail, telefon (sånn vanlig prating), instagram, runkeeper, app-store, blogg, Google, iTunes, kamera og sånne ting. Så jeg har jo litt å drive med allikevel.

Men det er litt rart....  Nå kom jeg jo på at vi alltid pleier å avtale møter med revygruppa på Facebook! Tenk om de har møte uten meg! Får håpe de har vett på å sende meg en sms og etterlyse meg når jeg ikke gir lyd fra meg på møteinnkallelsen på Facebook.

Også Hanne som har laget sånn morsom side på Facebook, siden vi skal til Hafjell om noen uker. Der driver vi og planlegger og sånt. Eller, vi har ikke planlagt så mye på den siden enda. Vi har i grunnen bare lagt ut gamle bilder og noen bilder av snø. Jeg snakker jo med Hanne uansett, så jeg får sikkert vite det hvis det er noe viktig som planlegges.

Men hva med alle som har bursdag de neste to ukene som jeg kommer til å glemme og gratulere med dagen, fordi jeg ikke får noen påminnelse?! Kommer de til å bli kjempeskuffet for at akkurat jeg glemmer å gratulere? Har man egentlig oversikt over hvem som gratulerer deg med dagen på Facebook? Og hva hvis jeg gjør noe kjempegøy og ikke får lagt ut skrytemelding?! Men det er jo i grunnen det jeg vil ha pause fra; alle de perfekte Facebook statusene om hvor perfekt folk har det hele tiden. Verdens beste kjæreste, verdens søteste barn, verdens snilleste mann, innsjekkinger på diverse treningssentre, oppdateringer fra en helg full av spennende aktiviteter osv. Egentlig er det ikke det jeg blir lei av, jeg blir lei av meg selv siden jeg gidder å henge meg opp i det. 

Men nå har jeg vært på trening. 

Og nå skal jeg ha en perfekt kveld med verdens beste Larsen på Lørenskog kino.

 Blogges! 

Ka:-) 

Karolines høydepunkter i 2013

På mobiltelefonen min ligger det mange gode minner fra året som gikk, og jeg fant derfor ut at jeg kunne blogge høydepunktene ut fra bildene. 

Så her er 2013 i de aller viktigste bildene fra mobilen: 

På hyttetur i Trysil lånte jeg brillene til Simen mens jeg drakk vin. 

På Knettsetra i Trysil hadde jeg egne briller mens jeg drakk øl. 

Larsen og jeg reiste til Kapp Verde hvor de laget underholdning av sengeteppene. Dette er en.... svane? Eller snegle? Eller hval?  

Hanne og jeg moret oss stort på konsert med Justin Bieber. 

Larsen og jeg var i Spania med et vennepar. 

Larsen tok bilde av en katt i Spania. 

Vi var på grillfest på 17. mai hos Hanne og Gubben, og det ble disket opp med 17. mai dessert som vi egentlig skulle blogge om da vi skulle bli mat-bloggere, men så lagde vi ikke noe mer. 

På Byfesten i Lillestrøm fikk Hanne ca 5 liter øl over hele seg, men hun var like blid.. 

Jeg tok bilde av en katt som satt og stirret inn gjennom vinduet. 

Larsen syklet Birken mens jeg spiste vafler. 

Vi var på jentetur i London, og jeg knipset et skikkelig blinkskudd. 

Lysene til juletreet var like håpløse som alltid. 

Tre nøtter til Askepott og en kjempefin hatt til stemor. 

Nyttårsdesserten var helt fantastisk, men jeg glemte å ta bilde før vi kastet oss over den. 

Lysene til juletreet blir like håpløse å pakke opp igjen neste år. 

Hva gjorde vi før vi fikk mobil med kamera? Tenk så mye viktig dokumentasjon vi har gått glipp av! 

Godt nytt år!

Blogges! Ka :-) 

Vi tenker på andre, nærmere bestemt småfuglene

Jeg hadde en genial ide. Eller, jeg fant den på en annen blogg da, så all mulig kreditt til den bloggen som jeg ikke husker hva heter. På den bloggen så resultatet helt fantastisk fint ut, veldig vellykket og koselig, omtrent sånn alt er på Face. 

Ideen var i hvert fall hjemmelaget fuglemat. Det er jo greit å tenke på andre enn seg selv i jula, så hvorfor ikke småfuglene? De er jo noen andre. 

Man skulle smelte Delfia-fett og blande med fuglefrø, putte guffa ned i pepperkakeformer og vente på at det stivnet. Hull til hyssing lager man med en pinne. 

Siden jeg ikke husker hva bloggen heter visste jeg ikke hvor mye jeg skulle ha av hver, så jeg tok det litt på erfaring. Jeg har jo ikke erfaring med fuglemat, men hvor vanskelig er det, lissom?

Ungene griset og koste seg med å stappe det ned i formene. Okey, det var også et sånt Face-utsagn, sannheten er at Solstrålen griset og koste seg, Minsten ble tvunget til å gjøre det og syntes det var ekkelt og kjedelig, mens jeg var lettere hysterisk for å grise til det nye kjøkkenbordet. 

Mmmmm, mat for Mons! Eller, fugler heter ikke Mons, det er katter det... Og katter spiser ikke fuglemat, katter spiser fugler. Oi sann, kanskje vi ved å tenke på fuglene også har tenkt på alle kattene i nabolaget. Ja, ja, da har vi slått to fluer i en smekk og tenkt på flere andre enn oss selv i jula:-)

Det viste seg at å lage fuglemat uten erfaring var vanskelig! Merkelig, det er to ingredienser...

Så, da var det bare en løsning: mer Delfia-fett! Etter å ha herjet rundt hele Romerike fant vi endelig Delfia-fett på Råholt. Neida, så gæærn er jeg ikke, vi var på håndballkamp på Råholt og det var den eneste butikken vi var i. Utenom en klesbutikk, de hadde nemlig halv pris på alt. Måtte jo kjøpe noe da. Og så Nille, hadde ikke flere fra-til-lapper... Men da var det ikke flere butikker. Tror jeg...

Uansett, her har jeg helt mer Delfia-fett i hver form. 

Det ble skikkelig grisete, siden alt fettet rant ut av formene og la seg som en suppe rundt. Jeg hadde begynt å angre skikkelig på at vi absolutt måtte tenke på andre i jula. 

Hadde store planer for hvor det skulle henge, vi skulle ha dem hengende i kanten av taket over plattingen. Så kunne vi sitte ved frokostbordet og se på alle de koselige småfuglene. Men, så kom jeg på at Gubben har nektet fuglemat der tidligere, han vil ikke ha fuglebæsj på plattingen. For ikke å snakke om mus og rotter! Vi vil tross alt ikke tenke på mus og rotter i jula! Musevisa er jo en julesang da, så litt kan vi tenke på mus. Men, ikke rotter, jeg kan i hvert fall ingen julesang med rotter. 

Så, da blir det skogen da... Spørs om vi ser det fra frokostbordet... Småfugler er jo nettopp det; små. 

Etter en uke var figurene stive nok til å henge opp. Okey da, så var de stive nok dagen etter, men det tok ei uke før vi fikk somlet oss til å henge dem opp. I mellomtiden hadde den lille snøen som ga litt julestemning forrige helg smeltet helt. Det er jo kos, grønn jul. 

Skikkelig fint og koselig, ikke sant... Har ikke sett en eneste fugl på dem, det er tross alt varmt nok denne jula til at fuglene fortsatt finner insekter å spise. 

Fra kjøkkenbordet ser det mest ut som en haug med muselik vi har hengt opp. 

Kanskje vi får besøk av hauk i stedet for småfuglene? Er hauk også mat for Mons, eller er Mons mat for hauk? Mulig naboene ikke bare reagerer på at det henger muselik i skogen vår, men også på at alle kattene blir borte. 

Uansett, nå har vi vært så snille at vi har tenkt på både småfuglene, katt og hauk. Det føles skikkelig godt. 

God Jul alle sammen! Blogges, Hanne!