Sted: Langt ut i villmarken. Bjoneroa.
Utstyr: Kano, årer, stormkjøkken, liggeunderlag, sovepose, telt, samekniv, mat, cider og en lille en.
Tidspunkt: Lørdag - søndag
Avreisetidspunkt fra Lørenskog: kl. 07.15.
Presis klokken 07.15 var vi ikke klare for avreise. Så vi reiste ca. kl. 07.30. Den første timen ble brukt til å diskutere hvem av oss som ikke hadde vært klar kl. 07.15, men vi vet begge to at det var Larsen. Det var viktig at vi var fremme ved kanoutleie kl. 09.00, for det hadde Larsen avtalt med seg selv. Og vi klarte det med fem minutter på overtid. Det var ikke akkurat sånn at kanoutleiemannen sto og trippet med kanoen under armen, for vi måtte ringe og vekke ham. Men han var raskt på plass, og etter å ha lesset kanoen full av ting og oss selv freste vi avgårde. Det vil si, vi padlet av gårde, og det går ikke spesielt fort når man ikke er profesjonell padler.
Været var fantastisk, skogens ro senket seg over oss, og magene rumlet fordi vi ikke hadde spist frokost. Etter at Larsen hadde sagt ca. 19 ganger at han måtte innrømme at han ikke skjønte hvor på kartet vi var, skjønte jeg at han ikke visste hvor på kartet vi var. Jeg tok egentlig ikke det så tungt. Vi var jo på vannet i kano med land i sikte hele tiden, så det spilte ikke så stor rolle hvor vi var på kartet. Vi padlet inn til en øy, og Larsen duket opp med skinkeommelett som han laget på stormkjøkken og reinsdyrbrød (eller polarbrød som vi andre kaller det).
Etter påfyll av energi padlet vi videre, og visste fortsatt ikke hvor på kartet vi var. Vi fant en ny liten øy hvor det ble klart for kaffepause og dagens første bad. Og så kom andemor med barna sine, og de var så søte at de måtte få litt reinsdyrbrød (Polarbrød)
Og så padlet vi igjen. Kjente at padlemusklene ikke var brukt på en stund (ca. 10 år), men vi hadde jo god tid. Plutselig visste Larsen hvor på kartet vi var! Og da var vi ganske nøyaktig her:
Puh! Nå kjente han seg igjen. Larsen har nemlig vært her før, heldigvis. Så da padlet vi lettet videre, og begynte å se etter en perfekt leirplass. Etter å ha sett flere perfekte leirplasser som var opptatt av andre kanoturister, fant vi endelig vår egen lille øy som var helt perfekt! Kano delvis på land, opp med telt, pakke ut sekken, opp med stormkjøkken, og på kort tid ble det servert en deilig minestronesuppe med kylling, pærecider og en shot til hver som ble til to eller tre. Storfornøyde med å være helt alene i Guds frie natur dristet vi oss til nakenbading. Og siden vi var helt alene tenkte vi at vi kunne utvide nudist-tilværelsen til nakensoling. Det ble dog ganske slitsomt, i og med at vi er litt sjenerte nudister, så en måtte holde vakt hele tiden og rope ut hver gang det kom en kano sånn at vi kunne hoppe i badetøy på kortest mulig tid. Så vi slo fra oss nakensoling. Men vi var ikke mer sjenerte enn at vi bestemte oss for å hive oss på "naking" trenden og ta bilde mens vi sto nakne med ryggen til og armene i været. Her er et bilde av naking, bare at den som naker er fotografen:
Fin teltplass da. Vi var veldig fornøyde med det.
Det ble bading og soling hele dagen, med cider- og shot-pauser innimellom. Ble nesten øyfast da kanoen var på vei ut på egenhånd, men heldigvis kom den ikke mer enn 20 cm fra land før vi fikk hentet den inn, så det var egentlig ikke så dramatisk. Siden det ikke var lov med bål på grunn av alt for fint vær alt for lenge, hadde vi ikke bruk for øks til vedhugging og pølser ble stekt på stormkjøkken, servert med kokt ris til. Larsen spikket litt med samekniven for å få brukt den, for som han sa: "Vi gutta må få lov til å spikke litt når vi er på tur". Jeg er litt usikker på hvilke gutter han snakket om siden vi var helt alene på øya og siden han selv neppe refereres til som "gutt" i en alder av 45 år, men jeg syns jo allikevel at han så ganske barsk ut der han satt og spikket ett eller annet som det ikke ble noe ut av.
Solnedgangen satt enda en spiss på villmarksidyllen, og for å toppe det hele var det fullmåne. Snakk om klisjékanotur! Men veldig fint altså!
Så var det leggetid, og vi sov godt gjennom hele natten uten å bli vekket av varulver, grizzlybjørner, øksemordere eller andre skumle ting.
Dagen etter gjorde vi akkurat det samme som dagen før. På kvelden padlet vi hjemover mot kanoutleie, og da visste vi hvor vi var på kartet hele tiden.
Kanotur kan absolutt anbefales, spesielt i så fint vær, og det er ikke noe vits i å tenke på gjedder og blodigler og sånt. Det tenkte i hvert fall ikke jeg på. Bare litt.
Konklusjonen for denne turen er, som vi sa i kanoen på vei hjem: Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
Blogges! Ka :-)