Ideen var i hvert fall hjemmelaget fuglemat. Det er jo greit å tenke på andre enn seg selv i jula, så hvorfor ikke småfuglene? De er jo noen andre.
Man skulle smelte Delfia-fett og blande med fuglefrø, putte guffa ned i pepperkakeformer og vente på at det stivnet. Hull til hyssing lager man med en pinne.
Siden jeg ikke husker hva bloggen heter visste jeg ikke hvor mye jeg skulle ha av hver, så jeg tok det litt på erfaring. Jeg har jo ikke erfaring med fuglemat, men hvor vanskelig er det, lissom?
Ungene griset og koste seg med å stappe det ned i formene. Okey, det var også et sånt Face-utsagn, sannheten er at Solstrålen griset og koste seg, Minsten ble tvunget til å gjøre det og syntes det var ekkelt og kjedelig, mens jeg var lettere hysterisk for å grise til det nye kjøkkenbordet.
Mmmmm, mat for Mons! Eller, fugler heter ikke Mons, det er katter det... Og katter spiser ikke fuglemat, katter spiser fugler. Oi sann, kanskje vi ved å tenke på fuglene også har tenkt på alle kattene i nabolaget. Ja, ja, da har vi slått to fluer i en smekk og tenkt på flere andre enn oss selv i jula:-)
Det viste seg at å lage fuglemat uten erfaring var vanskelig! Merkelig, det er to ingredienser...
Så, da var det bare en løsning: mer Delfia-fett! Etter å ha herjet rundt hele Romerike fant vi endelig Delfia-fett på Råholt. Neida, så gæærn er jeg ikke, vi var på håndballkamp på Råholt og det var den eneste butikken vi var i. Utenom en klesbutikk, de hadde nemlig halv pris på alt. Måtte jo kjøpe noe da. Og så Nille, hadde ikke flere fra-til-lapper... Men da var det ikke flere butikker. Tror jeg...
Uansett, her har jeg helt mer Delfia-fett i hver form.
Det ble skikkelig grisete, siden alt fettet rant ut av formene og la seg som en suppe rundt. Jeg hadde begynt å angre skikkelig på at vi absolutt måtte tenke på andre i jula.
Hadde store planer for hvor det skulle henge, vi skulle ha dem hengende i kanten av taket over plattingen. Så kunne vi sitte ved frokostbordet og se på alle de koselige småfuglene. Men, så kom jeg på at Gubben har nektet fuglemat der tidligere, han vil ikke ha fuglebæsj på plattingen. For ikke å snakke om mus og rotter! Vi vil tross alt ikke tenke på mus og rotter i jula! Musevisa er jo en julesang da, så litt kan vi tenke på mus. Men, ikke rotter, jeg kan i hvert fall ingen julesang med rotter.
Så, da blir det skogen da... Spørs om vi ser det fra frokostbordet... Småfugler er jo nettopp det; små.
Etter en uke var figurene stive nok til å henge opp. Okey da, så var de stive nok dagen etter, men det tok ei uke før vi fikk somlet oss til å henge dem opp. I mellomtiden hadde den lille snøen som ga litt julestemning forrige helg smeltet helt. Det er jo kos, grønn jul.
Skikkelig fint og koselig, ikke sant... Har ikke sett en eneste fugl på dem, det er tross alt varmt nok denne jula til at fuglene fortsatt finner insekter å spise.
Fra kjøkkenbordet ser det mest ut som en haug med muselik vi har hengt opp.
Kanskje vi får besøk av hauk i stedet for småfuglene? Er hauk også mat for Mons, eller er Mons mat for hauk? Mulig naboene ikke bare reagerer på at det henger muselik i skogen vår, men også på at alle kattene blir borte.
God Jul alle sammen! Blogges, Hanne!