onsdag 29. januar 2014

Tilbake fra Facebookpause

Det gikk 5 dager, men nå er jeg med igjen.


Og her kommer en liten oversikt over konsekvensene:


Bivirkninger: Ingen
Savn etter Facebook: Ingen
Konsekvens av ikke å være på Facebook: Ingen
Folk som bryr seg om jeg er på Facebook eller ikke: Ingen
Hvor mange ganger jeg selv har brydd meg: Ingen
Hvor mange som har interessert seg for det forrige innlegget jeg skrev om "Den store Facebookpausen": 11 (så godt som ingen)


Dette har skjedd på Facebook i mellomtiden:
Jeg har fått en venneforespørsel fra en vilt fremmed dame som er mann. (Profilbildet er en dame, men i opplysninger står det at det er en mann. Navnet sier ingenting om det er mann eller dame)
Noen har fylt 14 år. Noen har fylt 3 år. Noen har vunnet en håndballkamp. Noen har tapt. Noen er syke. Alle måker snø. Mammaen til Hanne har byttet profilbilde. Dyrebeskyttelsen Norge syns at Elefanter ikke har noe på sirkus og gjøre (finnes det virkelig fortsatt sirkus?!), og en venn har spist en vaffel.



Bildet er av Hanne og meg på Kaptein Sabeltann. Vi var veldig glade for at vi ikke hadde bart. Dette bildet har ingenting med dette innlegget å gjøre. Altså like meningsløst som å ta en pause fra Facebook.


Så sånn er det med den saken.
I'm back!


Blogges! Ka :-)

fredag 24. januar 2014

Facebookpause! Skummelt...

Herregud! Hva har jeg gjort?! Jeg bråbestemte meg for å ta en to ukers pause fra Facebook, og nå sitter jeg her en time senere og føler meg tom og rar inni meg, som om jeg har en ut-av-meg-selv-opplevelse hvor jeg lever i en verden som jeg ikke lenger er tilskuer til..... Neidaaaa :-) Det ække så gæli. Enda. Heldigvis.
To netter på rad har jeg drømt at jeg har kommentert en status på Facebook. Da er det kanskje på tide å ta en pause. 
Vi klarte oss fint før også, selv om vi ikke visste hva alle holdt på med hele tiden. Jeg er jo tross alt så gammel at jeg har levd i en tid da det var ganske uvanlig å ha telefon! Fast-telefon, altså. Det er forresten ganske uvanlig nå også, men jeg har altså overlevd at det var helt uvanlig å ha fast-telefon til at det var helt uvanlig ikke å ha fast-telefon til at det igjen er helt uvanlig å ha fast-telefon. Og før det var uvanlig å ha fast-telefon første gangen, da måtte vi faktisk gå på uanmeldt besøk til hverandre. Fraser som: "Kommer du ut?" eller "Kan jeg få være inne hos deg?" var helt vanlig. Og det hørte til sjeldenheten at noen svarte "Nei, det passer ikke.", men hvis noen gjorde det, så var det bare å gå videre til nestemann, eller gå hjem igjen. Jeg har egentlig aldri tenkt over det, men hvordan var det egentlig for de voksne når de skulle planlegge besøk og turer og sånt? Sendte de brev da.....: "Kjære Ruth. Passer det at vi kommer på besøk den 18. i neste måned? Hilsen Aud" .... "Kjære Aud. Nei, den 18. passer dessverre ikke. Hva med den 22. Hilsen Ruth?" .... "Kjære Ruth. Åh, det var synd. Den 22. var vi dessverre opptatt. Hva med den 28.?" Fryktelig tungvint da! Men sånn er det jo alltid hvis man skal planlegge noe nå. Det går gjerne 10-12 mailer/sms frem og tilbake før man finner en passende dato for alle. Uansett, da det ble sånn passe vanlig å ha fast-telefon kunne man ofte høre replikken: "Jeg tar'n!!!" mens hele familien stormet til telefonen og var kjempespente på hvem det var som ringte.
Men nå er jeg helt på jordet. Det var livet uten Facebook jeg skulle skrive om, og det behøver jo ikke å bli helt gamledager bare fordi Facebook ikke er tilgjengelig for meg. Jeg har jo fortsatt nettaviser, sms, mail, telefon (sånn vanlig prating), instagram, runkeeper, app-store, blogg, Google, iTunes, kamera og sånne ting. Så jeg har jo litt å drive med allikevel.
Men det er litt rart....  Nå kom jeg jo på at vi alltid pleier å avtale møter med revygruppa på Facebook! Tenk om de har møte uten meg! Får håpe de har vett på å sende meg en sms og etterlyse meg når jeg ikke gir lyd fra meg på møteinnkallelsen på Facebook.
Også Hanne som har laget sånn morsom side på Facebook, siden vi skal til Hafjell om noen uker. Der driver vi og planlegger og sånt. Eller, vi har ikke planlagt så mye på den siden enda. Vi har i grunnen bare lagt ut gamle bilder og noen bilder av snø. Jeg snakker jo med Hanne uansett, så jeg får sikkert vite det hvis det er noe viktig som planlegges.
Men hva med alle som har bursdag de neste to ukene som jeg kommer til å glemme og gratulere med dagen, fordi jeg ikke får noen påminnelse?! Kommer de til å bli kjempeskuffet for at akkurat jeg glemmer å gratulere? Har man egentlig oversikt over hvem som gratulerer deg med dagen på Facebook? Og hva hvis jeg gjør noe kjempegøy og ikke får lagt ut skrytemelding?! Men det er jo i grunnen det jeg vil ha pause fra; alle de perfekte Facebook statusene om hvor perfekt folk har det hele tiden. Verdens beste kjæreste, verdens søteste barn, verdens snilleste mann, innsjekkinger på diverse treningssentre, oppdateringer fra en helg full av spennende aktiviteter osv. Egentlig er det ikke det jeg blir lei av, jeg blir lei av meg selv siden jeg gidder å henge meg opp i det. 
Men nå har jeg vært på trening. 
Og nå skal jeg ha en perfekt kveld med verdens beste Larsen på Lørenskog kino.
 Blogges! 
Ka:-) 


torsdag 2. januar 2014

Karolines høydepunkter i 2013

På mobiltelefonen min ligger det mange gode minner fra året som gikk, og jeg fant derfor ut at jeg kunne blogge høydepunktene ut fra bildene. 
Så her er 2013 i de aller viktigste bildene fra mobilen: 


På hyttetur i Trysil lånte jeg brillene til Simen mens jeg drakk vin. 

På Knettsetra i Trysil hadde jeg egne briller mens jeg drakk øl. 

Larsen og jeg reiste til Kapp Verde hvor de laget underholdning av sengeteppene. Dette er en.... svane? Eller snegle? Eller hval?  

Hanne og jeg moret oss stort på konsert med Justin Bieber. 


Larsen og jeg var i Spania med et vennepar. 

Larsen tok bilde av en katt i Spania. 

Vi var på grillfest på 17. mai hos Hanne og Gubben, og det ble disket opp med 17. mai dessert som vi egentlig skulle blogge om da vi skulle bli mat-bloggere, men så lagde vi ikke noe mer. 


På Byfesten i Lillestrøm fikk Hanne ca 5 liter øl over hele seg, men hun var like blid.. 

Jeg tok bilde av en katt som satt og stirret inn gjennom vinduet. 

Larsen syklet Birken mens jeg spiste vafler. 

Vi var på jentetur i London, og jeg knipset et skikkelig blinkskudd. 


Lysene til juletreet var like håpløse som alltid. 

Tre nøtter til Askepott og en kjempefin hatt til stemor. 

Nyttårsdesserten var helt fantastisk, men jeg glemte å ta bilde før vi kastet oss over den. 

Lysene til juletreet blir like håpløse å pakke opp igjen neste år. 

Hva gjorde vi før vi fikk mobil med kamera? Tenk så mye viktig dokumentasjon vi har gått glipp av! 

Godt nytt år!
Blogges! Ka :-)