Nå har jeg spinket og spart. Skikkelig lenge. Lørdag er en perfekt dag for voksing av legger. Jeg advarer på forhånd om sterke bilder! 
Jeg er så heldig at jeg en gang i tiden utdannet meg til hudpleier, og derfor er jeg kyndig nok til å utføre voksing på meg selv. Det verste med voksing er selve sparingen av ufrivillig hårvekst. Det er usexy og ganske ekkelt.
Min gode venninne, Grete, ga meg en gang et voksapparat i gave. Hadde man fått det av en kjæreste kunne man kanskje tatt det som en fornærmelse, men fra en venninne er det noe helt annet.
Voksen er varmet opp og klar.
Og sånn ser en damelegg ut etter intens sparing (beklager til alle menn hvis jeg nå bryter noen illusjoner):
Så er det bare å rulle på voks.
Fortsatt ikke vondt.
På med strips.
Og så drar man fort av i retning mot hårveksten. Altså oppover.
En stripe av gangen. Det gjør ikke så vondt som på film. I hvert fall ikke når man har gjort det noen ganger.
Men hvis man drar litt for sakte kan det gjøre ganske vondt, og man kan ende opp med en liten blodutredelse. Den forsvinner snart, og det er bedre enn hår. Dessuten må man lide litt for skjønnheten.
2 minutter senere er man hårløs og noen kilo lettere.
Sånn! Klar for å vise frem leggene igjen! Bortsett fra at det er fem minusgrader ute da, men det er uansett verdt det.
Blogges! Ka :-)
