Å pendle - nå pendler - i går pendla - har pendlet

Før, i gamledager da jeg var ung, da var pendling noe folk som jobbet langt unna jobben sin drev med. Sånne folk som måtte overnatte i en brakke hele uka for eksempel. Nå er man pendler bare man tar toget i 12 minutter. Og jeg er pendler. Lillestrøm - Oslo, Oslo - Lillestrøm. 5 dager i uka.
Mange tror at vi pendlere er helt vanlige mennesker, men vi er ikke det. I hvert fall er det noe som skjer med pendlere i det de setter igang med pendling. Det er dytting og sniking og pesing, og absolutt mangel på folkeskikk!
Jeg har pendlet i så mange år, at jeg vet ganske nøyaktig hvor jeg skal stå på perrongen for at dørene på toget skal havne rett foran meg. Og der står jeg, like optimisktisk hver dag, og allikevel er jeg nesten sistemann inn på toget. Når man skal inn på toget gjelder nemlig ikke køkultur. Da er det om å gjøre å komme seg fort inn for å få en sitteplass. Jeg kan på en måte skjønne de som skal reise langt. De vil jo gjerne ha en sitteplass. Og selv kan jeg godt stå de 12 minuttene det tar for toget å kjøre til min stasjon. Men det som er rart er at når toget stopper på min stasjon kommer de samme menneskene, som trengte seg forbi meg for å komme inn på toget og få satt seg, ut i gangen og dytter mens de småtripper fremover. Er det ikke egentlig sånn at hvis du har presset deg innerst i toget til en sitteplass, så må du også forvente å komme sist ut av toget? Nei, det er det visst ikke. Det dyttes og presses så man skulle tro at det var liv om å gjøre, og det blir det jo også nesten noen ganger når man presses mellom så mange mennesker at man nesten får pustevansker.
En annen ting jeg stusser litt på, det er hvorfor så mange må ringe hjem hvis toget er fem minutter forsinket? "Hei, det er meg. Du, toget er fem minutter forsinket, så jeg kommer fem minutter senere. Kan du sette på potetene?" Er det virkelig sånn at man merker om man er fem minutter forsinket? Jeg kan ikke si at jeg vet helt sikkert om klokka er 16.20 eller 16.25 når jeg går inn døra hjemme.
Og så lurer jeg på hvorfor folk med sekk ikke tar av seg sekken når de står i trengselen på toget? Det er ikke få ganger jeg har stått med nesa klemt inn i en sekk, og når personen med sekken på ryggen i tillegg snur seg litt frem og tilbake sånn at man får sekken gnidd over hele ansiktet er det ekstra irriterende.
Det er mange andre irriterende pendlere også. De som snikleser, de som snakker for høyt, de som lukter vondt, de som konstant drar inn snørr og for ikke å snakke om tungpusterne, altså de som puster sånn tungt gjennom nesa som en okse. Og så har du de som helt åpenbart lytter hvis man har en samtale med en annen på toget, eller de som alltid ringer noen midt i Romeriksporten for så å bli stående og rope at man er i Romeriksporten og har dårlig dekning. Lurer litt på hvem av disse jeg selv er....
Tross alt syns jeg egentlig at det er greit å pendle. Hadde det ikke vært for NSB hadde jeg stått i bilkø og irritert meg hver eneste dag.
Nå går jeg og pendler litt :-)  Og skulle jeg være så heldig å få sitteplass, skal jeg i hvert fall huske å reise meg og gi bort setet mitt til gamle damer hvis det trengs. Det er nesten ingen som gjør det lenger heller. Makan!
Blogges! Ka

Sugge uten gubbe!

Ha ha ha, noen ganger er Karoline hysterisk morsom! Eller, jeg synes jo hun er hysterisk morsom det meste av tiden, men noen ganger enda mer enn normalt :-)
Jeg måtte kaste inn håndkleet i dag etter over 3 måneders røykeslutt; jeg har vært et rent helvete å bo sammen med for både mann og barn hele den tiden. Nå var det bare minutter å gjøre om at jeg ble skilt i stedet for lykkelig gift, og da er kanskje den røykeslutten ikke så viktig akkurat nå. Og dermed kommer Ka med gullkornet; bedre å gå en sommer i møte med ektemann og sigg, enn som ei sugge uten gubbe! Ha ha ha, plutselig var det ikke så ille å slutte med å slutte å røyke :-) Takk Ka <3 (Og ja, det er antakeligvis noe galt med bruken av og/å i den siste setningen, men jeg skjønte det ikke helt og gidder ikke bry meg).

Nå skal vi se om vi kan finne et bilde av meg som lykkelig røykende:

Jada, røykende og lykkelig, med ihjelbleket hår. Ikke rart mannen min heller vil ha meg sånn!

Sjokoladekake på en mandag...

Noen ganger får jeg så innmari lyst på sjokolade! Og i dag var en sånn dag. I stedet for å gå på butikken og kjøpe en liten sjokolade, bakte jeg en sjokoladekake. Jeg er ikke så flink til å bake, så den ble ikke så veldig god. Allikevel klarte jeg å proppe innpå som en gal! Til slutt måtte jeg kaste det som var igjen for ikke å ryke på hele kaka. Og for sikkerhet skyld helte jeg oppvaskmiddel over. Ikke at jeg har for vane å spise kake fra søpla, men når sjokolademonsteret i meg våkner kan jeg bli utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Så nå sitter jeg her med angrefjes og er kvalm og mett. Hvorfor lærer jeg aldri??!! Blogges når jeg har lært! Ka

Sett på makan - jeg glemte å blogge gå ut antrekket i går!

Heldigvis tok jeg bilder av det, bare glemte å legge det ut. Regner nemlig med at dere er interessert i hva sånne vellykkede mennesker som meg har på seg når de er skikkelig crazy på byen... Det er selvfølgelig veldig eksklusivt og kostbart, jeg ramser opp fra innerst til ytterst;
- truse fra HM, sort og hvit, eller den var sort og hvit når jeg kjøpte den for ca 4 år siden. Nå er den mer gråbeige med litt nupper på. Jeg er heldigvis gift allerede.
- bh fra Cubus, sort push-up som er litt for stor i omkretsen sånn at det ikke blir noen push-up allikevel.
- lang, sort singlet fra Gina T. Jeg har sett at litt yngre jenter enn meg kaller dette kjoler... Det er undertrøyer!
- bukse med glidelås bak (hm, iPhonen foreslår glidemiddel i stedet for glidelås. Artig.), fra Vero Moda. Slitt lys vask med hull. Veldig høyt liv som passet perfekt når jeg kjøpte den i romjula, men som tre mnd etter røykeslutt graver seg inn i magefettet. Ikke pent, ikke behagelig, men, men...
-å Gud, jeg glemte knestrømpene!!! Jeg hadde sorte, tynne nylonknestrømper. Sex-drepere som de også heter. Jeg er som sagt allerede gift, så sånt betyr ikke så mye lenger.
- lang chiffontunika fra Indiska, eneste toppen jeg har som er hakket mer pynta enn jobbgenserene.
- for å toppe det hele dro jeg på et sort strikkbelte av ukjent opprinnelse under puppa, dette beltet dro jeg av på første dobesøk ute på byen. Lurer på hvor det er nå...
- ingen smykker, det glemte jeg. Pleier å glemme det jeg.
- ingen parfyme, er helt tom. Vurderte å stjele et par sprayer med Justin Bieber-parfymen til datteren min, men kom i tide på at det hadde blitt for drøyt for de fleste.
- sko fra Din Sko, kjøpt for 100,- på salg for 3 år siden. De duger enda, selv om de bærer tydelig preg av at jeg hadde de på i utdrikningslaget mitt. Samma det vel, jeg er jo allerede gift.
- ytterjakke i sort ull (ok, så er det egentlig polyester som ser ut som ull) fra Vero Moda, kjøpt for 4 år siden. Jeg er altså så moderne!

Sånn, da har dere nokså detaljert antrekk, er dere interessert i motetips fra meg så bare si ifra! Jeg deler ut tips i hytt og gevær:)
Gjenstår bare å slenge med et par bilder så dere får se prakten selv, men først dagens trendtips: trenden med å lage trutmunn på bilder er absolutt ikke for alle, akkurat som sommerens trend med bar mage ikke er for alle. Når man har et så velkomponert ansikt som meg kan man dra en trut i ny og ne, ellers må man passe seg litt. Det er noe med at man må kjenne sine egne begrensninger, slik jeg har lært å kjenne mine!

Blogges! Hanne på landet

Grove blåbærmuffins

Jeg baker. Eller, det heter kanskje ikke bake når man bare blander noe sammen og heller det i former.... Uansett, jeg tenkte at det skulle bli sånne høye og flotte muffins. Sånne som flyter over formen. Hvorfor blir de ikke sånn?? De smaker i hvert fall godt. Mmmmmmm!

 

Oppskrift:

60 gram lettkokte havregryn

3 dl lettmelk

250 gram sammalt hvete

3 ts bakepulver

0,5 ts salt

150 gram sukker

100 gram blåbær

1 stk egg

6 ss rapsolje

 

Sånn gjør du:

1. Bland havregryn og melk, og la det stå i ca 10 minutter.

2. Bland mel, bakepulver, salt, sukker og blåbær i en bolle.

3. Visp egget lett med gaffel og tilsett oljen. Ha det hele oppi havreblandingen.

4. Tilsett havreblandingen sammen med det tørre, og rør lett så det blander seg.

5. Hell røren i muffinsformer. Enten 7 store eller 14 små.

6. Stekes midt i ovnen på 180 grader i ca. 20 minutter.

 

Jeg syns de ble veldig gode, og de er "sunne". Min kjære syns ikke de var så veldig gode, mest fordi de er "sunne". Han liker best litt mer usunne kaker :-)

 

Blogges!

Ka :-)

 

Hmmmm......

Ut på byen-antrekk?

Jeg skal på byen i kveld. Jada, gamle damer holder også på med sånt, bare ikke så ofte. Så da gjorde jeg som Ka og jeg vanligvis gjør, vi googler det vi lurer på. Dette googlet jeg "Hva har man på seg på byen".
Her er et av de første bildene jeg fikk opp:

Ok, da blir det sånn. Gleder meg til i kveld....

Blogg it! Hanne

Millionær!

Nå er jeg på vei til butikken. I siste sekund kom jeg på at jeg skulle ta med flaskepanten. I dag blir jeg nemlig millionær på Røde kors automaten! Hæ???

Blogging on the fart! På norsk; i farta!

Ja, ok, fikk selvfølgelig til å blogge fra mobilen jeg også, litt drama først, men så gikk det bra. Nå gjenstår bare et bilde av mitt utrolig røyksugne tryne ( røykeslutt er oppskrytt)

På farta!

Nå tror jeg jammen jeg har klart å få til sånn at jeg kan blogge mens jeg er på farta! Et lite skritt for menneskeheten, et stoooort skritt for Karoline 😄 Får prøve å legge ved et bilde også da...

Er det mulig?!

Her brukte jeg hele lunsjen min på jobben på å skrive tidenes blogginnlegg, og så klarte jeg å slette det!!!
Og nå er lunsjen over, og jeg må jobbe på jobben min igjen. Buhuuu!
Men tidenens blogginnlegg kommer senere. Jeg har ikke glemt det.
Nå får jeg selvsagt prestasjonsangst, for det er en liten mulighet for at det kanskje ikke er tidenes blogginnlegg, men samma det. Det kommer. Snart!
Og i mellomtiden legger jeg inn et par bilder fra tidenes ferie.
Dette er Hanne og meg på Maldivene i 2009:

Blogges!
Ka

Ye, ye, man må blogge hver dag, lissom....

Det er ikke bare bare å få til å blogge, men så er ikke livet bare bare i følge en stor norsk avis så da er det vel greit da:-) Nei, pokker, det er "livet er ikke bare burde burde" som den avisa maser om.... Ja, ja.

I dag vil jeg bare dele et høydepunkt fra min bryllupsreise tidligere i år:

Hund på blå plaststol. Koselig.

Ha en flott dag videre!
Hanne på landet

Man må blogge hver dag og det må være interessant det man blogger om....

Siden både Ka og jeg er nye på dette med blogging ville jeg opplyse oss begge om hva folk synes er interessante blogginnlegg. Derfor googlet jeg "interessante blogginnlegg".
Dette er noe Ka og jeg gjør hver dag (altså googling) for å finne ut av hvordan verden fungerer. Resultatet av googelen sender vi hverandre for allmennutdannelsens skyld.

Temaet for googelen er det som opptar hver av oss akkurat den dagen, alt fra "antrekk til kanopadling" til "haimat". Det er mange tema som opptar oss som folk flest aldri tenker på....
I dag er det altså "interessante blogginnlegg" som opptar meg.
Siden det tar for lang tid å lese gjennom alle treffene ser vi bare på bildene. Det er utrolig hvor treffsikkre Google sine bilder som regel er. Det har i hvert fall vi funnet ut.

Så, i dag har jeg tenkt å dele et interessant blogginnlegg med alle som måtte være interessert, basert på hva google mener er et interessant blogginnlegg.
I Dagens Google (som vi kaller denne daglige googlingen) dukket det opp et bilde av en dame som holder ei flyndre.
"AHA!!!!", tenkte jeg, "det er jo innlysende, der har vi et interessant blogginnlegg!!!!".
Og dermed blir tema for dette interessante blogginnlegget FLYNDRE.



Dette er en flyndre. Den er nyfisket.

Jeg kan ikke så mye om flyndrer. De er flate. De har litt sånn prikker på seg. De er stygge.
De eter ikke hva som helst. Ikke engang altetende hunder vil ete dem.

Alt dette vet jeg fordi vi i sommer fisket dem. Ikke Ka og jeg, men familien min og jeg. I familien min er det en altetende hund, den spiser til og med bæsj den hunden. Ja, jeg vet det er ekkelt, men sånn er det bare. Den hunden ville ikke spise flyndre selv om vi nødet den. 



Dette er den altetende hunden. Som man ser av den sammenkrøpne kroppsstillingen er den på jakt etter nyfisket flyndre. Dette er altså før den oppdager at flyndre ikke kan spises (ok, mulig det er etterpå, den er ikke så smart den hunden så det kan godt hende den har glemt at det ikke var godt).

Her nøder vi hunden til å spise flyndre. Den vil ikke ha, selv om den egentlig er altetende. Dette er også beviset på at flyndrer er stygge. Hunder er mye søtere.

Her er hunden så søt at den må få et nuss. Den hadde ikke spis bæsj akkurat da, for da hadde jeg ikke nusset den. Siden bloggere som regel er ganske opptatt av klær og stæsj har jeg for anledningen iført meg tights og hettegenser, regnjakke kjøpt i Svinesund på en sånn billigbutikk og armbånd spesialdesignet til meg.
Neglen på pekefingeren har jeg knekt meg vilje, jeg synes det er litt kult lissom.

Vi brukte uanstendig mye ferietid og feriepenger på denne flyndrefiskingen; flyndre biter ikke med en gang sånn at man kan bli fort ferdig, og det koster en del å kjøpe fiskeutstyr.
Man må ha både jukse (tror det heter det da) og fiskestang visstnok. Det holder ikke å kjøpe fiskeutstyr en gang. Kroker og sluker setter seg fast i bunnen sånn at både kroken og loddet som holder kroken nede forsvinner...
Til slutt har man ikke mer kroker, sluker og lodd igjen, og så må man kjøpe nytt.
Lodd kan man forresten spare inn litt på hvis man bruker tunge ting man finner i utleiehytta i stedet. Noen barn slipper også juksa ned i vannet sånn helt uten videre, bare så det er sagt.

Flyndrefisking med jukse og utkikspost. Egen sport det, å holde utkikk etter flyndre...

Flyndrefiske med stang. Spennende.

Nyfanget flyndre på stang. Her har vi benyttet en veggkrok fra utleiehytta som lodd. Min datter har på seg et nøye utvalgt fiskeantrekk bestående av mønstrete one-piece, mintgrønne sokker og freshe sandaler som hun glatt bruker til å tråkke på flyndra med.

Dessuten er flyndrer råkresne! Ikke biter de på bar krok, neida, det blir for stusselig for dem...

De vil ha reker! Og ikke sånne billige i lake, de vil ha sånne som er fisket og kokt i dag, kjøpt av en dame på torget. Kunne godt tenkt meg de rekene selv jeg, men det var altså flyndrene som fikk dem i sommer.

 

Vi prøvde sild som agn også, med det var helt utelukket for flyndrene. Skjønner dem egentlig godt; selv om de ikke er samme fiske...eh...slag (heter det fiskeslag?), så er de begge fisk og det føles kanskje galt å spise på et sildehode hvis man er litt fysen.
Når jeg er fysen begynner jeg ikke å gnage på overarmen til mannen min, da hadde jeg myyye heller tatt en reke. En gang prøvde jeg sånne små kjeks med basilikum og hvitløk (nesten Ritz på en måte, bare med krydder) med Nugatti på. Det var ikke godt. Neste gang jeg er såååå fysen skal jeg heller prøve overarmen til mannen min.

Nykokt reke til flyndrene. Makan!

Sild som flyndrene ikke ville ha. Heldigvis spiste hunden dem sånn at det ikke var helt bortkasta penger.

 

Altetende hund utslitt etter sildespisingen.
Eller helt kjørt etter å ha blitt nødet med flyndre.
Sannheten er faktisk at den ligger og hviler ut etter å ha hoppet på sjøen med bånd på, sånn at den ble hengende med kroppen halvveis uti vannet.
Mamma (jeg) måtte reddet kreket opp av vannet og trøste litt.
Er som sagt ikke så smart den hunden.



Jeg som er litt fysen etter flyndrefiskingen og spiser gulost. Bak er overarmen til mannen min som jeg skal prøve meg på hvis jeg kun har nugatti og basilikumkjeks til rådighet.


Vel, uansett da. Det var vel stort sett det jeg visste om flyndrer. Håper det var interessant.
Ha en flott dag videre, nå beriket med et interessant blogginnlegg :-)
Ha:-)

Flyndre. Dau som ei sild. Ha ha.

Blogged for the very first time...

Ja, da blogger vi i vei! Og her har det faktisk vært noen og sett på bloggen vår også. Enda vi ikke har kommet ordentlig i gang. Dette kommer jo til å ta helt av når vi endelig er i gang for alvor :-)
Skjønner at jeg må sette av litt tid til dette, hvis det skal bli nor ordentlig ut av det. Men jeg kan jo ikke det nå. Nå er jeg på jobb, og her på den kjedelige jobben min må man jobbe mens man er på jobben.
Men da har jeg i hvert fall blogget. Også prøver jeg å legge inn et bilde for å se om jeg klarer det også...

Jippi! Jammen klarte jeg det også. Dette bildet er fra min ferie på Boa Vista - Kapp Verde. Har vært hjemme i tre uker allerede. Savner denne utsikten!

Tilbake til virkeligheten.
Blogges!
Ka :-) 

I dag må bilder prøves, man er jo som sagt ikke helt bak mål enda.
Av de utrolig mange bildene vi har tatt opp igjennom årene, ble dagens utvalgte bilde et av en kirkevegg. Denna bloggen ruler!

Da blogger vi da!

Herregud asså, da er vi ute i den vide verden med alle våre velfunderte meninger. Vi mener det vi mener!
Og det vi mener akkurat nå er at vi egentlig ikke skjønner en dritt av denne bloggingen enda. Men, selvfølgelig, vi lærer jo. Vi er jo ikke så kjerringer at vi ikke klarer litt sånne tekniske data-ting, nei, nei, for all del, dette er vi helt på høyden av! LOL og YOLO og sånt lissom...

Bilder får komme senere, en ting av gangen asså!