Man må blogge hver dag og det må være interessant det man blogger om....

Siden både Ka og jeg er nye på dette med blogging ville jeg opplyse oss begge om hva folk synes er interessante blogginnlegg. Derfor googlet jeg "interessante blogginnlegg".
Dette er noe Ka og jeg gjør hver dag (altså googling) for å finne ut av hvordan verden fungerer. Resultatet av googelen sender vi hverandre for allmennutdannelsens skyld.

Temaet for googelen er det som opptar hver av oss akkurat den dagen, alt fra "antrekk til kanopadling" til "haimat". Det er mange tema som opptar oss som folk flest aldri tenker på....
I dag er det altså "interessante blogginnlegg" som opptar meg.
Siden det tar for lang tid å lese gjennom alle treffene ser vi bare på bildene. Det er utrolig hvor treffsikkre Google sine bilder som regel er. Det har i hvert fall vi funnet ut.

Så, i dag har jeg tenkt å dele et interessant blogginnlegg med alle som måtte være interessert, basert på hva google mener er et interessant blogginnlegg.
I Dagens Google (som vi kaller denne daglige googlingen) dukket det opp et bilde av en dame som holder ei flyndre.
"AHA!!!!", tenkte jeg, "det er jo innlysende, der har vi et interessant blogginnlegg!!!!".
Og dermed blir tema for dette interessante blogginnlegget FLYNDRE.



Dette er en flyndre. Den er nyfisket.

Jeg kan ikke så mye om flyndrer. De er flate. De har litt sånn prikker på seg. De er stygge.
De eter ikke hva som helst. Ikke engang altetende hunder vil ete dem.

Alt dette vet jeg fordi vi i sommer fisket dem. Ikke Ka og jeg, men familien min og jeg. I familien min er det en altetende hund, den spiser til og med bæsj den hunden. Ja, jeg vet det er ekkelt, men sånn er det bare. Den hunden ville ikke spise flyndre selv om vi nødet den. 



Dette er den altetende hunden. Som man ser av den sammenkrøpne kroppsstillingen er den på jakt etter nyfisket flyndre. Dette er altså før den oppdager at flyndre ikke kan spises (ok, mulig det er etterpå, den er ikke så smart den hunden så det kan godt hende den har glemt at det ikke var godt).

Her nøder vi hunden til å spise flyndre. Den vil ikke ha, selv om den egentlig er altetende. Dette er også beviset på at flyndrer er stygge. Hunder er mye søtere.

Her er hunden så søt at den må få et nuss. Den hadde ikke spis bæsj akkurat da, for da hadde jeg ikke nusset den. Siden bloggere som regel er ganske opptatt av klær og stæsj har jeg for anledningen iført meg tights og hettegenser, regnjakke kjøpt i Svinesund på en sånn billigbutikk og armbånd spesialdesignet til meg.
Neglen på pekefingeren har jeg knekt meg vilje, jeg synes det er litt kult lissom.

Vi brukte uanstendig mye ferietid og feriepenger på denne flyndrefiskingen; flyndre biter ikke med en gang sånn at man kan bli fort ferdig, og det koster en del å kjøpe fiskeutstyr.
Man må ha både jukse (tror det heter det da) og fiskestang visstnok. Det holder ikke å kjøpe fiskeutstyr en gang. Kroker og sluker setter seg fast i bunnen sånn at både kroken og loddet som holder kroken nede forsvinner...
Til slutt har man ikke mer kroker, sluker og lodd igjen, og så må man kjøpe nytt.
Lodd kan man forresten spare inn litt på hvis man bruker tunge ting man finner i utleiehytta i stedet. Noen barn slipper også juksa ned i vannet sånn helt uten videre, bare så det er sagt.

Flyndrefisking med jukse og utkikspost. Egen sport det, å holde utkikk etter flyndre...

Flyndrefiske med stang. Spennende.

Nyfanget flyndre på stang. Her har vi benyttet en veggkrok fra utleiehytta som lodd. Min datter har på seg et nøye utvalgt fiskeantrekk bestående av mønstrete one-piece, mintgrønne sokker og freshe sandaler som hun glatt bruker til å tråkke på flyndra med.

Dessuten er flyndrer råkresne! Ikke biter de på bar krok, neida, det blir for stusselig for dem...

De vil ha reker! Og ikke sånne billige i lake, de vil ha sånne som er fisket og kokt i dag, kjøpt av en dame på torget. Kunne godt tenkt meg de rekene selv jeg, men det var altså flyndrene som fikk dem i sommer.

 

Vi prøvde sild som agn også, med det var helt utelukket for flyndrene. Skjønner dem egentlig godt; selv om de ikke er samme fiske...eh...slag (heter det fiskeslag?), så er de begge fisk og det føles kanskje galt å spise på et sildehode hvis man er litt fysen.
Når jeg er fysen begynner jeg ikke å gnage på overarmen til mannen min, da hadde jeg myyye heller tatt en reke. En gang prøvde jeg sånne små kjeks med basilikum og hvitløk (nesten Ritz på en måte, bare med krydder) med Nugatti på. Det var ikke godt. Neste gang jeg er såååå fysen skal jeg heller prøve overarmen til mannen min.

Nykokt reke til flyndrene. Makan!

Sild som flyndrene ikke ville ha. Heldigvis spiste hunden dem sånn at det ikke var helt bortkasta penger.

 

Altetende hund utslitt etter sildespisingen.
Eller helt kjørt etter å ha blitt nødet med flyndre.
Sannheten er faktisk at den ligger og hviler ut etter å ha hoppet på sjøen med bånd på, sånn at den ble hengende med kroppen halvveis uti vannet.
Mamma (jeg) måtte reddet kreket opp av vannet og trøste litt.
Er som sagt ikke så smart den hunden.



Jeg som er litt fysen etter flyndrefiskingen og spiser gulost. Bak er overarmen til mannen min som jeg skal prøve meg på hvis jeg kun har nugatti og basilikumkjeks til rådighet.


Vel, uansett da. Det var vel stort sett det jeg visste om flyndrer. Håper det var interessant.
Ha en flott dag videre, nå beriket med et interessant blogginnlegg :-)
Ha:-)

Flyndre. Dau som ei sild. Ha ha.