Egentlig har jeg litt sånn kommunerødbrunt hår, kastanjefarget kalles det hvis man vil være snill. Men, som den gamle kjerringa jeg har blitt, så er det nå mer hvitt det som kommer ut av huet enn noen som helst kommunefarge.
Jeg har vært et blondt nek i 10 år tidligere (med noen mørke gjesteopptredener innimellom), før jeg for drøye to år siden fant ut at jeg skulle bli mørk på heltid. Og er egentlig godt fornøyd med det.
Det er bare det at jeg er så innihelvetes lei av å farge den etterveksten hver 2. uke!
Dessuten er det ikke kødd; Blondes have more fun! Man får også adskillig mer hjelp med alle mulige manneting, for ikke å snakke om at folk forventer myyye mindre av deg. Det er en fordel man skal ta med seg; man har muligheten til å briljere med ting som folk hadde tatt som en selvfølge fra en brunette.
Å gå fra nesten sorthåret til blondt nek er ikke gjort i en fart eller helt smertefritt for psyken. Først blir det jo gulrotoransje... Og det må man faktisk gå med noen dager. På jobb og ute blandt normale folk.
Så må man bli litt mer sykelig gul med hvite partier innimellom. Det må man også jobbe og vise seg offentlig med. Og til slutt kan man farge det med en kald, blond nyanse sånn at man har et slags blondtgråttskittent hår. Fortsatt må man være på jobb og prate med folk og fe.
Det er alltids en mulighet å gå med caps eller sykkelhjelm, man kan late som om man plutselig ble litt sporty. Litt rart med sykkelhjelm inne kanskje, men mye bedre enn gulrothår! Jeg kjøpte meg ny sykkelhjelm i går. Veldig kledelig, fremhever ansiktsformen på en positiv måte. Dere kan anse det som dagens trendtips.
Etter det er det bare å håpe på skikkelig sterk sol med masse sitronsaft tilgjengelig.... Og så, endelig, kan man farge håret i den flotte fargen man ønsker seg. Hvis det er noe hår igjen å farge da, det er høy risiko for at håret har smuldret opp underveis...
Idag er da altså dag en - delprosjekt gulrot!
Å Gud, gi meg styrke!!!
Mulig jeg må fremskynde sakens gang, dette blir for tøft...
Kanskje vi blogges, med mindre jeg har gått inn i en dyp depresjon! Hanne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar