Og den avfargingen tar nok knekken på håret, for det var sterke saker! Enda den skulle være mildere enn den første.. Snørr og tårer rant under påføringen, jeg måtte ut av badet for å få puste. Og det til tross for vidt åpent vindu. Sølte litt på armen;
Gudamei, overlever jeg dette?
Ser ikke bra ut!
Oh ha ha ha ha ha haaaaaaa, jeg ler så jeg griner:-) Dette er ren galskap!
Er jo bare nødt til å sette en farge i det med en eneste gang, jeg kan faktisk ikke gå rundt sånn...
Gubben sier han fortsatt elsker meg, bare han ikke ser på meg... Det går nok bra, det er jo Tour de France, så han ser uansett ikke på meg nå.
Dette blir bare verre og verre! At jeg aldri lærer!!!!!
Ja ja... Hva skal man si? Sånn ble det og sånn får det være en ukes tid. Takk og farvel! Blogges vel...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar